Mer norskprodusert mat og bøndenes inntekstgap tettes

Stadig flere er bevisst på å kjøpe norsk mat, det skal vi fortsette å legge til rette for. Nå har regjeringa lagt fram den mest ambisiøse opptrappingen for matproduksjon og lønnsøkning for bøndene noen gang, skriver Kathrine Kleveland.

- av Kathrine Kleveland (Sp), stortingsrepresentant for Vestfold og medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomite

Bildet: I Tjølling produserer Karine Huseby fantastisk flott kål, og de er ofte veldig tidlig ute med sin sommerkål, her er Kathrine Kleveland på besøk.

 

Stadig flere er bevisst på å kjøpe norsk mat, det skal vi fortsette å legge til rette for. Nå har regjeringa lagt fram den mest ambisiøse opptrappingen for matproduksjon og lønnsøkning for bøndene noen gang.

Senterparti- og Arbeiderpartiregjeringa har allerede prioritert å bevilge 10 milliarder til jordbruket siden regjeringsskifte. Samtidig har vi hatt mål i Hurdalsplattformen om tetting av inntektsgap som vi nå forklarer hvordan vi skal gjøre. Regjeringa foreslår nå en opptrappingsplan på 6 år, fra 2021 til 2027. Da skal gjennom­snittlig inntektsnivå i jordbruket være på nivå med lønna i undervisningsyrker og helserelaterte yrker, hvis inntekts­mulighetene utnyttes godt. Dette vil koste, men for vår regjering handler dette også om beredskap!

Dette er høye ambisjoner for inntektsmulighetene, men bønder er næringsdrivende og bunnlinja i regnskapet kan vi ikke vedta. Det kunne de heller ikke på 70-tallet.

Samtidig vil regjeringen øke selvforsyningsgraden fra 40 % til 50%. Den høye selvforsyningsgraden vi allerede har på for eksempel melk, kjøtt og egg skal opprettholdes. Den største muligheten for økt selvforsyningsgrad er å produsere mer norsk matkorn, så møller og bakere kan lage og bruke mer norsk mel. Her er jeg sikker på at bøndene i Vestfold, hvor vi har stor kornproduksjonen vil bidra!

Sikker tilgang til mat i krise er avgjørende for nasjonal beredskap, men økt selvforsyning av mat er viktig for alle i Norge. Økt matproduksjon gir også økt verdiskapning, arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Men dette handler også om miljø, klima, dyrevelferd, trygg mat og kulturlandskap.

Vi vil gjøre det enda enklere for forbrukerne å velge norske produkter når de handler mat. Mange kjenner allerede Nyt Norge-merket som skal brukes mere. Bruken av opprinnelsesmerking skal økes både i dagligvarehandel og i serveringsbransjen. Økt kunnskap er viktig for at forbrukeren skal kunne ta opplyste valg.

Næringsmiddelindustrien er Norges nest største industri og en viktig del av verdikjeden for mat. Denne næringa er gode på innovasjon og produktutvikling – her er det rom for å utvikle nye og spennende produkter basert på norske råvarer! Jeg ser fram til å kunne kjøpe mer, ny norsk mat!

Regjeringen har satt i gang et arbeid for å revidere anskaffelsesregelverket for å gjøre det enklere å velge lokalproduserte og bærekraftige produkter, slik Holmestrand kommune allerede er i gang med.

Jeg er glad for at Senterpartiet i regjering skal styrke norsk matproduksjon ytterligere til beste for alle. For å få til dette alt dette må vi ha et samarbeid i hele verdikjeden: Bønder og næringsliv må delta med god agronomi, forskning og produktutvikling. Staten må bidra med gode og stabile rammevilkår, og det legger vi til rette for nå!