Feilinformasjon om utflyttingsskatt kan skade Norge

Utflyttingsskatten er ikke en ny skatt, og den er hverken en gründerskatt eller en skjult form for arveskatt. Desinformasjon som skaper et uriktig skremmebilde, er uansvarlig og skadelig, skriver Trygve Slagsvold Vedum.

-av Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum

(dette innlegget stod også på trykk i DN 8. mai -24)

I et intervju om regjeringens forslag til utflyttingsskatt i DN 2. mai, får to representanter fra Høyre spørsmål om de støtter oppfordringen om at utenlandske gründere ikke bør komme til Norge. Svaret deres er «ja».

Det er uansvarlig at stortingspolitikere fra Høyre oppfordrer utenlandske investorer til å holde seg unna Norge. Slike uttalelser er potensielt ødeleggende for Norges renommé, norsk økonomi og norske arbeidsplasser.

Bedre er det ikke at de to Høyre-politikerne bygger sin kritikk mot regjeringen på premisser de bør vite er misvisende.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping, og vi heier på verdiskapere både i små og store bedrifter, etablerte og nyoppstartede. Dette har vi også lagt vekt på ved utformingen av forslaget til justeringer av utflyttingsskatten som vi nylig la frem.

For at vi skal få en ryddig debatt om utflyttingsskatt fremover, er det viktig at vi legger følgende fakta til grunn:

Utflyttingsskatten er ikke en ny skatt

Av ulike aktører gis det, bevisst eller ubevisst, inntrykk av at regjeringen foreslår å innføre en ny skatt for personer som ønsker å flytte fra landet. Dette er helt feil. Utflyttingsskatt har eksistert i en eller annen form i over 30 år

Regjeringen foreslår ikke innføring av en gründerskatt

Vi har ikke foreslått en særskilt skatt for gründere. Utflyttingsskatten likebehandler alle aksjonærer som flytter ut, enten de er gründere eller andre typer investorer, men bare i tilfeller hvor verdiøkningen i Norge overstiger 500.000 kroner.

Vi skal alle være takknemlige for alle de som ønsker å satse i Norge. Vi må ha stor respekt for at hverdagen for en gründer kan være et slit økonomisk og at likviditeten kan være en utfordring. Skulle en gründer eller andre endre sitt skattemessige bosted til et annet land, slik at utflyttingsskatt blir aktuelt, foreslår vi en romslig frist for betaling på 12 år etter skattemessig utflytting.

Det er også viktig å være klar over at man kan oppholde seg mye utenfor Norge, for eksempel for å bidra i etableringen av filialer, uten å endre skattemessig bosted. Tilsvarende er det ingen automatikk i at utenlandske personer som vil bidra i et norsk gründerselskap, endrer sitt skattemessige bosted til Norge.

Så lenge skattemessig bosted er uendret, vil det aldri skje noen utflyttingsbeskatning.

Jeg har et inntrykk av at noen av bekymringene som er kommet frem bygger på misforståelser av innholdet i forslaget, og at det er mindre grunn til bekymring enn de umiddelbare reaksjonene skulle tilsi. DNs finansredaktør Terje Erikstad poengterer dette på en god måte i sin kommentar «Ikke skatt meg, mine verdier er kunstig høye!».

Selv om man er uenig i regjeringens endringer, er vi alle tjent med at det ikke skapes bekymringer det ikke er grunnlag for.

Min oppfordring er å sette seg godt inn i regjeringens forslag, og komme med innspill, tanker og bekymringer i høringen som har frist 21. mai. De vil bli vurdert grundig før et forslag fremmes for Stortinget til høsten.

Utflyttingsskatt er ikke en skjult form for arveskatt

Det er ingen arveskatt i Norge, og vi har heller ikke foreslått noen ny arveskatt. Forslaget innebærer ingen skjult form for arveskatt, slik enkelte har hevdet.

At fastsatt utflyttingsskatt skulle forfalle ved aksjonærens dødsfall, gjaldt også før høringsforslaget. Bakgrunnen er at både realisasjon og dødsfall etter utflytting fører til at aksjene ikke lenger er i behold hos aksjonæren. Det eneste vi har gjort nå, er å tydeliggjøre dette i lovteksten.

Det store spørsmålet fremover bør dreie seg om hvorvidt Norge trenger tydelige regler for beskatning av folk som har tjent seg opp store verdier her i landet, og som endrer sitt skattemessige bosted til et annet land. Og hvorfor trenger vi det, eventuelt hvorfor trenger vi det ikke?

Jeg mener svaret på spørsmålet i bunn og grunn dreier seg om hvilket land vi ønsker Norge skal være. Mitt svar er at jeg ønsker at Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å bo i, der vi fortsetter å ta vare på et unikt fellesskap som er bygget opp gjennom generasjoner. Et fellesskap som gir muligheter for alle, men som også innebærer en plikt til å bidra mens man bor her.

En viktig forutsetning for dette er at verdier som skapes av personer bosatt i Norge, med god hjelp fra det norske fellesskapet, beskattes i Norge.

Det er selvsagt fullt lovlig for både Høyre og alle andre å være uenige i regjeringens forslag til endringer i utflyttingsskatten, og det er legitimt å kjempe for redusert skatt for personer med store formuer. Men kampen kan ikke kjempes med desinformasjon som skaper et uriktig skremmebilde.

Det er uansvarlig, og kan i verste fall ramme Norges renommé, norsk økonomi og norske arbeidsplasser.